Lovendringer i maritim sektor med ikrafttredelse fra og med 01. Januar 2026.

1) Ny forskrift om bygging, utrustning og tilsyn av mindre lasteskip

Forskriften viderefører i stor grad tidligere krav, men samler også bestemmelser om redningsmidler, navigasjon, navigasjonshjelpemidler og radiokommunikasjon fra andre forskrifter.

Ny forskrift om bygging, utrustning og tilsyn av mindre lasteskip trådte i kraft 01. januar 2026 og erstatter forskrift 19. desember 2014 nr. 1853 om bygging og tilsyn av mindre lasteskip.

Omfanget av forskriften avhenger av fartøyets størrelse og byggeår, samt fra og med utskiftning av enkelte komponenter. Forskriften gjelder i sin helhet for nye lasteskip under 24 meter og bruttotonnasje under 500, med enkelte unntak. F.eks. reguleres norske og utenlandske fartøy med største lengde under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer i egen forskrift.

For enkelte komponenter, som blant annet anker og ankerhåndtering, fiskeredskaper og redningsredskaper, gjelder forskriften fra 1. januar 2026, uavhengig av byggeår. Videre krav til innhalingsutstyr, som vinsjer, tromler, nokk og tilhørende arrangement, er skjerpet og mer detaljert i den nye forskriften.

Selv om den nye forskriften i stor grad viderefører krav og bestemmelser, inneholder den også nye og endrede bestemmelser.

Ta gjerne kontakt med oss, dersom du ønsker en gjennomgang av hvilke krav som gjelder for dine fartøy. Vi kan bistå.

2) Endringer i forskrift om bygging av skip – nye krav til slepe- og ankerhåndteringsvinsjer og tilhørende løst utstyr

Sjøfartsdirektoratet har fastsatt endringer i forskrift om bygging av skip (byggeforskriften) som gjelder for skip med sikkerhets- og passasjersertifikat, lasteskip med lengde fra og med 24 meter eller 500 BT, samt lektere med lengde 15 meter eller mer.

IMOS vedtatte endringer i SOLAS regel II-1(MSC.532(107), er innført i byggeforskriften for lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer, og passasjerskip i utenriksfart.

Videre er det innført nye krav til slepe- og ankerhåndteringsvinsjer og tilhørende løst utstyr for skipene som er omfattet av forskriften.

Tidligere hadde forskriften en samlet bestemmelse om slepeutstyr og ankerhåndteringsutstyr. Reglene for disse utstyrene er nå delt opp i to forskjellige paragrafer, med en spesifisering om at bestemmelsene om slepeutstyr, kun gjelder for skip som har dette.

Ankerhåndteringsvinsjer som installeres 1. januar 2026 eller senere, skal som et minimum skal følge «Guidelines for anchor handling winches». Bestemmelsen gjelder for lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500 og lasteskip i innenriksfart.

Eksisterende ankerhåndteringsvinsjer som allerede er installert om bord, skal oppfylle nye test og inspeksjonskrav senest ved første fornyelsestilsyn 1. januar 2026 eller senere.

«Ankerhåndteringsvinsj» er definert i SOLAS regel II-1/2.31 som «enhver vinsj som brukes til å sette ut, ta opp og flytte på ankere og fortøyninger ved undervannsoperasjoner».

Den samme vinsjen kan brukes både til sleping og til ankerhåndtering.

Endringen medfører at utstyrskrav som tidligere gjaldt støttefartøy, nå også gjelder for alle skip som utfører ankerhåndtering.

3) Forskrift om tillatelse til å opprette og drive radioutstyr om bord i norske skip og flyttbare innretninger og forskrift om gebyrer for utstedelse av radiooperatørsertifikat og lisenser til skipsradio

Sjøfartsdirektoratet overtok driften av Telenor Kystradios lisens- og sertifikatenhet fra 01. januar 2026. Dette inkluderer også tildeling av maritime radiolisenser til alle som skal benytte maritime frekvenser om bord i norske fartøy og offshoreinstallasjoner.

I tillegg til utstedelse av lisenser, innebærer overtakelsen også ansvaret for å oppdatere lister over hvilket utstyr som finnes om bord i hvert enkelt fartøy, samt tildeling av kallesignal og administrasjonsansvaret som utstedelse av årsgebyr og håndtering av eierskifte og oppsigelse.

I forbindelsen med at Sjøfartsdirektoratet overtok oppgavene knyttet til Telenor Kystradios lisens- og sertifikatenhet, var det nødvendig at regelverket bestemmer hvem som skal forvalte oppgavene. Myndigheten er fastsatt to nye forskrifter, forskrift om tillatelse til å opprette og drive radioutstyr om bord i norske skip og flyttbare innretninger og forskrift om gebyrer for utstedelse av radiooperatørsertifikat og lisenser til skipsradio.

4) Ny lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon trådte i kraft 17.01.2026

Loven sørger for å gjennomføre Avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bruk av marint biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Loven er relevant for norske skip, fartøy, luftfartøy og innretninger som driver virksomhet i disse områdene. Dette inkluderer forvaltning av marine genetiske ressurser, digital sekvensinformasjon, samt områdebaserte forvaltningsverktøy som marine verneområder.

Hovedpunkter for norske maritime aktører:

· Konsekvensutredninger (EIA): Aktører må gjennomføre grundige vurderinger av hvordan planlagte aktiviteter (typisk dyphavsgruvedrift, forskning eller lignende) påvirker det marine miljøet i områder utenfor 200-milsgrensen.

· Marine genetiske ressurser: Norske aktører som utnytter genetisk materiale fra internasjonale havområder, må dele fordeler (både monetære og ikke-monetære) rettferdig og rapportere funn.

· Områdebaserte forvaltningsverktøy: Rederier må følge restriksjoner i nye marine verneområder som opprettes for å beskytte sårbare økosystemer.

· Virkeområde: Loven gjelder for aktivitet under norsk jurisdiksjon eller kontroll, inkludert skip under norsk flagg i internasjonale farvann.

5) Utvidet virkeområde for Polarkoden

Fra 1. januar 2026 gjelder deler av polarkodens sikkerhetsdel for lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer, men under 500. Det samme gjelder for fiskefartøy med lengde (L) 24 meter eller mer, og lystyachter med bruttotonnasje 300 eller mer som ikke er engasjert i næring.

Har du spørsmål om lovendringene, er du velkommen til å ta kontakt med oss på post@norseye.com.